Fakta om ftalater

Posted on Sep 23, 2012

Ftalater er et ord som har poppet opp i media i økende grad den siste tiden. Ofte i forbindelse med ingredienser i kosmetikk og i plastikkprodukter. De fleste av oss vet ikke stort mer om ftalater enn at vi bør prøve å unngå det i store mengder.  Vi skal se litt nærmere på ftalater; hva det er, hvorfor vi bør unngå de og i hvilke produkter de finnes?

Wikipedia deffinerer ftalater som estere av ftalsyre. Litt enklere forklart er dette ulike kjemiske forbindelser som produseres fra en syre som heter ftalsyre. De forskjellige kjemiske forbindelsene (ftalatene) som produseres kan benyttes til ulike formål. Det finnes altså flere forskjellige ftalater som kan benyttes til forskjellige ting. Dimetylftalater (DMP) brukes i myggmidler, dietylftalater (DEP) som løsemidler og dietylheksylftalat (DEHP), dibutylftalat (DBP), diisobutylftalat (DIBP) og benzylbutylftalat (BBP) som mykgjørere i plast.

Flere forskere og talspersoner for miljøorganisasjoner argumentere imot bruken av ftalater i hverdagsprodukter. Flere av de skadelige ftalatene er forbudt i leker for barn og Danmark har nylig innført et forbud mot de fire ftalatene DEHP, DBP, DIBP og BBP som mykgjørere i alle plastprodukter. Erdetfarlig.no regner ftalater som et av de 14 versting-stoffene som finnes i norske forbukerprodukter. Hva er det de er så bekymret for? Man kan få i seg ftalater på flere måter, både via innånding, mat, vann, kosmetikk og direkte kontakt med plastprodukter. Ftalater gir ingen akutte helseskader, det er først når man utsettes for disse stoffene over lengre tid at det er grunn til bekymring. Flere av ftalatene er hormonforstyrrende og kan ødelegge evnen til å få barn eller gi forsterskader. Det er også mistanke om at ftalater kan virke astma og allergifremkallende. Videre har forsøk vist at ftalatet DEHP fører til leverkreft hos forsøksdyr. Flere av ftalatene er påvist i morsmelk. Ftalater kan i tillegg til å være helseskadelig, utgjøre en trussel for miljøet.

Så hvor finner vi disse skadelige kjemikaliene? Kan det være rett at de finnes i produkter som vi omgir oss med daglig? Svaret er- i aller høyeste grad. DEHP er det ftalatet som det har vært mest fokus på. Det finner vi som mykgjører i plastprodukter (først og fremst PVC-plast). Dette omfatter gulv- og takbelegg, dusjforeng, ledninger, klær, bager, gummi (sko), maling og lim, regntøy, innpakningsmateriale, leker og matvareembalasje. DEHP er forbudt i leker for små barn og i kosmetikk. I kosmetikk finner vi imidlertid et annet ftalat, DEP. Stoffet benyttes sammen med etanol og tilsettes for å gjøre spriten udrikkelig (teknisk sprit). Vi finner DEP i de fleste parfymer og produkter som er tilsatt parfyme. I 2005 offentliggjorde Greenpeace en studie der de hadde undersøkt innholdet i 36 kjente parfymemerker. Resultatene viser at alle, med unntak av en inneholder ftalater.

Hvor bekymret bør vi være? Mange produsenter mener det hele er overdrevet og at de holder seg innenfor grenseverdiene som er satt mens mange forskere mener grenseverdiene ikke tar tilstrekkelig hensyn til cocktail-effekten (ulike stoffer kan forsterke hverandres effekt) og at hvis man i tillegg omgir seg med mange slike produkter vet man ikke lenger om man er innenfor grenseverdien totalt sett. Sannheten er at vi ikke vet nok, verken om de potensielle helseeffektene på lang sikt eller om stoffenes innvirkning på hverandre. På grunn av dette burde norske myndigheter i økende grad ta ansvar for at regelverket har et mer føre var-fokus, noe som vil være til fordel for forbrukerne.

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>